Snøskred

I løpet av de siste 30 årene har rundt 160 personer omkommet i snøskred i Norge. Rundt 60 prosent av disse døde under fritidsaktiviteter.

Les også: Ny skredfareskala

Det er to forutsetninger som avgjør om det er fare for snøskred eller ikke. Det ene er om det er bratt nok, det andre er om det er snø nok. Hvis terrenget er brattere enn cirka 30 grader er det bratt nok til at snøskred utløses.

Den andre forutsetningen for at det skal gå skred er at det ligger tilstrekkelig med snø på bakken til at det kan bli skred av det. Det ligger ikke like mye snø overalt, og vi kan som regel ferdes trygt på rygger hvor vinden har blåst bort det mest av snøen. Tilsvarende kan det i heng som ligger i le for vinden samle seg mye snø, selv om det er lite snø der hvor vi går. Fjellsiden over oss kan altså vise seg å være en fare, selv om det virker trygt akkurat der vi oppholder oss.

Det er tre hovedfaktorer som virker inn på faren for skred.

Terrenget:
Den enkleste faktoren å vurdere er terrenget. Du kan måle terrenghelning fra kartet før du drar på tur og
underveis på turen, og du kan bruke en helningsmåler for å måle brattheten direkte i terrenget. Terrengkunnskap er den første, enkleste og kanskje viktigste enkeltfaktoren som man nyttegjør seg i en skredvurdering.

Snødekket:
Noen dager er det rimelig trygt å kjøre en 40 grader bratt fjellside, mens andre dager er det den sikre død å kjøre en 30 grader bratt fjellside. Skred utløses når det er svake lag i snøen. De farligste svake lagene er rimkrystaller og store omdannede snøkrystaller. Finner man slike krystaller i snøen må en forvente farlige snøforhold. Snødekkets stabilitet kan man teste med å grave i snøen og for eksempel gjøre en spadeprøve og kompresjonstest. Samtidig bør man teste stabiliteten ved å gå ut i mindre skråninger (testskråninger) for å utløse småskred, og fremfor alt ha åpne øyne for naturens egne tegn på instabilitet. Naturens faretegn er bl.a. ferske snøskred, og drønn i snødekket pga kollaps av svake lag nede i snøen.

Været:
Som regel er det mest ustabilt under eller like etter uværsperioder med mye vind og nedbør. Kraftig temperaturstigning er også et faretegn.

I tillegg til de 3 faktorene som er nevnt over, så har vi den såkalte menneskelige faktor. Vi mennesker tenker og handler ofte irrasjonelt i situasjoner hvor vi har et sterkt ønske om å oppnå noe.

Kilde: Norges Geotekniske Institutt

Leave a Reply

Your email address will not be published.